Når Halloween er vel overstått, Black Week er på sitt mest intense, og butikkene allerede er fulle av julepynt, følger Helsedirektoratet opp med sin årlige oppsummering av hva vi som befolkning faktisk spiser og drikker. Årets rapport gir et bilde av et kosthold i endring, med lyspunkter, tydelige utfordringer og områder der små justeringer kan gi stor gevinst. Målet med dette innlegget er å gjøre innsikten lett tilgjengelig for deg som ønsker å leve litt sunnere uten å drukne i detaljer og fagterminologi.
1. Grønnsaker opp – frukt ned
Engrostallene viser en positiv trend for grønnsaker: forbruket økte fra 2023 til 2024, etter noen år med nedgang. Samtidig går frukt og bær merkbart ned, og ligger nå 15 % lavere enn i 2014.
Dette samsvarer med nasjonale kostholdsundersøkelser: få når opp til anbefalte mengder, og kun 14 % spiser minst 500 gram frukt, bær og grønnsaker per dag, med et gjennomsnitt på 299 gram/dag (Norkost 4).
Hva betyr det for deg?
Frukt og grønnsaker er blant de tydeligste faktorene som påvirker risikoen for livsstilssykdom. Å prioritere mer av dette er et av de mest effektive grepene du kan ta for helsen.
2. Fullkorn fortsatt for lavt – men sammalt mel øker
Vi spiser omtrent like mye korn totalt som før, men:
- Andelen sammalt mel økte i 2024 til 28%
- Inntaket av fullkorn i befolkningen er fortsatt langt under anbefalingene: gjennomsnittet er 57 g/dag, mens anbefalt nivå er minst 90 g/dag, noe kun 19 % av befolkningen får i seg
Hvorfor er dette viktig?
Fullkorn er en av kostfaktorene som har størst betydning for folkehelsen. Lavt inntak er en dokumentert bidragsyter til hjerte- og karsykdom og kreft i tykk- og endetarm.
3. Kjøtt: mindre rødt kjøtt – mer hvitt kjøtt
Forbruket av rødt kjøtt har gått jevnt ned de siste årene og ligger nå på 45,5 kg per person i året, det laveste nivået på over 20 år. Hvitt kjøtt fortsetter å øke.
Likevel viser Norkost 4 at:
- Voksne i snitt spiser 623 g rødt kjøtt i uken, nesten dobbelt av anbefalingen på 350 g
- 40 % spiser inntil anbefalte 350 g
Hva betyr det i praksis?
Å bytte noen kjøttmiddager med fisk eller planteproteiner (linser, bønner) kan gi både helseeffekt og bedre næringssammensetning.
4. Fisk og sjømat – fortsatt på vei ned
Forbruket av fisk har falt med 18 % siden 2014.
I gjennomsnitt spiser voksne:
- 231 g fisk i uken, hvor anbefalt mengde er 300-450 g
- Kun 19 % oppnår anbefalt inntak av fet fisk, som er 200 g
Hvorfor er dette en utfordring?
Fet fisk er blant våre viktigste kilder til vitamin D og omega-3, og bidrar også med jod. Et lavere inntak gir større risiko for mangel og kan påvirke både hjertehelse, energi og immunitet.
5. Sukker går ned – men mettet fett fortsatt for høyt
Det norske kostholdet er mindre søtt enn før, og sukkerforbruket har falt dramatisk siden slutten av 1990-tallet. Men:
- Kostens innhold av mettet fett ligger rundt 15 energiprosent, langt over anbefalingen på <10 %.
- Saltinntaket er også betydelig høyere enn anbefalt (8–11 g/dag).
Hva betyr dette for deg?
Dette er risikofaktorer du faktisk kan gjøre noe med gjennom små endringer i valg av meieriprodukter, brød, pålegg og fettkilder.
6. Melk ned – ost opp
Melkeforbruket fortsetter å falle, mens yoghurt og særlig ost øker. Ost utgjør nå rundt 20 kg per person per år, og mesteparten er ost med høyt fettinnhold.
Dette påvirker det totale inntaket av mettet fett i kostholdet.
7. Alkohol – ingen trygg nedre grense
Alkoholkonsumet i Norge har svingt de siste tiårene, men ligger fortsatt på et nivå som påvirker folkehelsen betydelig. Kort oppsummert:
- Forbruket økte fra 5 til 6,6 liter ren alkohol per innbygger fra 1990 til 2010.
- Gikk ned til 6 liter i 2015, før det steg kraftig under pandemien til 7,4 liter i 2021.
- Det har siden falt til 6,2 liter i 2024.
- Omsetningen har endret karakter: øl stabilt høyt, vin firedoblet, mens brennevin er halvert de siste 50 årene.
- Andelen som drikker er stabil: 85 % har drukket det siste året.
- Rundt 30 % drikker ukentlig, med høyere andel blant menn enn kvinner.
Rapporten understreker også et viktig poeng om alkohol: Det finnes ingen helsemessig trygg nedre grense for alkoholinntak. Selv små mengder er assosiert med økt risiko for utvikling av kreft og en rekke andre sykdommer og negative helseutfall.
Dette betyr ikke at alle må leve helt avholds, men at risikoen øker i takt med inntaket, og at selv “moderat” drikking påvirker helsen mer enn mange er klar over. I et folkehelseperspektiv er derfor redusert alkoholinntak et av de mest effektive tiltakene for å forebygge sykdom og forbedre helse på befolkningsnivå.
8. Store forskjeller mellom grupper
Rapporten viser tydelige sosiale og demografiske forskjeller:
- Kvinner spiser mer frukt og bær enn menn, men mindre kjøtt og fullkorn
- Eldre spiser mer poteter og fisk
- Yngre drikker mer saft og brus
- Personer med lavere utdanning spiser mindre frukt, bær og grønnsaker
Dette bekrefter at helsevalg ikke bare handler om kunnskap, men også om tilgjengelighet, økonomi og vaner.
9. Tilliten til kostrådene synker – men kjennskapen øker
76 % kjenner til Helsedirektoratets kostråd, men tilliten har gått ned til 66 %.
Samtidig forsøker mange å spise sunnere, og majoriteten rapporterer at de prøver å redusere snacks, godteri og søte bakverk, samt øke inntak av grønnsaker, frukt og bær.
Hva betyr dette for oss?
Rapporten peker på noen områder der små justeringer kan gi stor gevinst:
1. Øk frukt og grønnsaker til minst 500 g/dag
Start med én ekstra håndfull per dag – det gjør en reell forskjell.
2. Spis mer fullkorn
Bytt til grovere brød, mer havre, fullkornspasta og grove knekkebrød.
3. Bytt litt rødt kjøtt (særlig bearbeidet) mot fisk eller belgfrukter
Små, gradvise endringer kan være mer bærekraftige enn total omlegging.
4. Velg mer umettet fett og mindre mettet fett
Matolje, myk margarin, nøtter, fisk og avokado fremfor smør og fete meieriprodukter.
5. Prioriter fisk minst to ganger i uken
Spesielt fet fisk for vitamin D og omega-3.
Oppsummert
Det norske kostholdet beveger seg i riktig retning på noen områder, men har tydelige utfordringer på andre. De største helsegevinstene ligger fortsatt i:
- mer frukt, bær og grønnsaker
- mer fisk
- mer fullkorn
- mindre rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter
- mindre salt og mettet fett
Små valg over tid betyr mye, ofte mye mer enn vi tror.
Om du ønsker faglig støtte, struktur og et opplegg som er tilpasset din livssituasjon, står vi klare til å hjelpe.
Kilde
Helsedirektoratet. (2025). Utviklingen i norsk kosthold 2025. Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold-2025