Selv når kostholdet følger rådene En ny studie fra University College London undersøkte hvordan graden av prosessering påvirker vekt og helse når kostholdet følger nasjonale kostråd. 55 voksne med overvekt deltok i 16-ukers studien der de fulgte to 8-ukers kosthold: ett med minimalt prosessert mat og ett med ultraprosessert mat, begge satt sammen etter de britiske kostrådene (Eatwell Guide). Deltakerne fikk all mat servert, slik at forskerne hadde kontroll på inntaket. Begge kostholdene førte til vektnedgang, men vektnedgangen var signifikant større hos de som spiste minimalt prosessert mat (−2,06 % vs. −1,05 %). Forskerne peker på at graden av prosessering kan påvirke appetitt og energiinntak, men at mekanismene ikke er fullt ut forstått. Studien var kortvarig (8 uker per kosthold), og resultatene bør tolkes med forsiktighet. Dette betyr det for deg: Små grep kan utgjøre en forskjell. Velg mat som ligner mest på råvaren den kommer fra; grønnsaker, frukt, fullkorn, nøtter, fisk og kjøt

Proteinrike matvarer fyller stadig mer av butikkhyllene, og produkter som yoghurt, drikker og snacks markedsføres nå med "høyt proteininnhold" som et kvalitetsstempel. Men hvor mye protein trenger vi egentlig?

Vektreduksjon er en kompleks prosess som involverer flere faktorer, blant annet kosthold, aktivitetsnivå og individuelle preferanser. Når man ser på ulike dietter som benyttes for vektreduksjon, er det viktig å forstå hvordan de påvirker kroppens sammensetning, spesielt fettmasse (FM) og muskelmasse (LM). I litteraturen har man sett at vekttap primært oppnås gjennom kaloriunderskudd, enten ved konstant kalorirestriksjon, eller ved hjelp av strukturerte spisemønstre som periodisk faste (IF). Her ser vi nærmere på ulike dietter og deres innvirkning på fettap og metabolsk helse. Skrevet av: Vegard Færås Lavkaloridietter (LED og VLED) Lavkaloridietter (LED) og veldig-lavkaloridietter (VLED) har blitt mye brukt for rask vektreduksjon. LED innebærer et daglig kaloriinntak på 800-1200 kcal, mens VLED er mer restriktivt og tillater bare 400-800 kcal per dag. VLED er ofte i flytende form og kommersielt tilberedt, og er designet for å erstatte all vanlig matinntak. Selv om disse diettene kan før

02.07.24 Skrevet av: Vegard Færås Trener du seriøst og ønsker optimale resultater, vet du at kostholdet er av stor betydning for både restitusjon og prestasjon på neste treningsøkt eller konkurranse. Her kommer 10 ernæringsråd, basert på International Society of Sports Nutrition (ISSN) sin gjennomgang av timing av næringsstoffer i idrett. Tidspunkt for energiinntak og forholdet mellom makronæringsstoffer kan forbedre restitusjon og vevsreparasjon, øke muskelproteinsyntesen og forbedre humøret etter intens eller lang trening. Glykogenlagre i lever og muskulatur maksimeres ved å følge en diett høy i karbohydrater (8-12 g karbohydrat/kg/dag). Lagrene forbrukes under trening med høyt volum. Strategier hvis rask gjenoppretting av glykogen er nødvendig (<4 timer restitusjonstid): Høy tilførsel av karbohydrater (1,2 g/kg/t), med vekt på kilder med høy glykemisk indeks (>70). Inntak av koffein (3-8 mg/kg). Kombinere karbohydrater (0,8 g/kg/t) med protein (0,2-0,4 g/kg/t). Ved økter >60 min med

Sommeren er her, og er du idrettsutøver eller seriøst mosjonist, stopper ikke varmen deg i å trene eller konkurrere! Dehydrering kan imidlertid være et stort hinder, særlig om du befinner deg i skikkelig varme strøk. Dette innlegget tar for seg hydrering og tips om hva du kan gjøre for å prestere optimalt i varme forhold. 22.06.24 Skrevet av: Vegard Færås Hovedmomenter Kroppen består av 45-70% vann, som inneholder elektrolytter som natrium, kalium og klorid. Væskebalansen i kroppen holdes vanligvis innenfor +/-0,5%. Maksimalt væsketap bør holdes innenfor 2% av kroppsvekten, ettersom et væsketap over dette kan gi nedsatt prestasjon. Væsketap på over 4% av kroppsvekten under trening kan føre til utmattelse, heteslag og død. Trening ved temperaturer varmere enn 30°C kan være spesielt utfordrende for væskebalansen, og kraftig svette fører til større salttap. Vi kan ikke bygge opp et nyttig overskudd av vann før treningsøkta, men vi kan unngå lett dehydrering ved å drikke regelmessig i time

Hva er mest gunstig om du ønsker å gå ned i vekt eller forhindre vektoppgang - innta mesteparten av maten tidlig eller seint på dagen? Ruddick-Collins et al. (2022) undersøkte om det var forskjell på å innta hovedmengden av energien for dagen tidlig eller seint for å gå ned i vekt. Skrevet av: Vegard Færås 24.04.24 Hovedfunn To grupper: Gruppe 1 inntok mesteparten av energien tidlig på dagen. Gruppe 2 inntok mesteparten av energien seint på dagen. De to gruppene hadde samme energiunderskudd - dette medførte tilnærmet lik vektreduksjon. Gruppen som inntok mest mat tidlig på dagen oppnådde betydelig lavere sultfølelse gjennom dagen. Å innta mesteparten av dagens energi tidlig på dagen kan gjøre en vektreduksjonsfase lettere for enkelte, og eventuelt forhindre uønsket vektoppgang. Populasjon og metode En populasjon på 30 deltakere var delt inn i to grupper med samme energiunderskudd. Kun fordelingen på tidspunktet var ulik over de tre måltidene, med 45:35:20 energiprosent fordelt for den