Mange lurer gjerne på om det lønner seg mest å gå eller løpe for å forbrenne kalorier, forbedre helsen eller å regulere kroppsvekten, særlig om distansen man tilbakelegger seg er identisk. Å flytte kroppen fra A til B må vel koste det samme, eller?

Proteinrike matvarer fyller stadig mer av butikkhyllene, og produkter som yoghurt, drikker og snacks markedsføres nå med "høyt proteininnhold" som et kvalitetsstempel. Men hvor mye protein trenger vi egentlig?

Vektreduksjon er en kompleks prosess som involverer flere faktorer, blant annet kosthold, aktivitetsnivå og individuelle preferanser. Når man ser på ulike dietter som benyttes for vektreduksjon, er det viktig å forstå hvordan de påvirker kroppens sammensetning, spesielt fettmasse (FM) og muskelmasse (LM). I litteraturen har man sett at vekttap primært oppnås gjennom kaloriunderskudd, enten ved konstant kalorirestriksjon, eller ved hjelp av strukturerte spisemønstre som periodisk faste (IF). Her ser vi nærmere på ulike dietter og deres innvirkning på fettap og metabolsk helse. Skrevet av: Vegard Færås Lavkaloridietter (LED og VLED) Lavkaloridietter (LED) og veldig-lavkaloridietter (VLED) har blitt mye brukt for rask vektreduksjon. LED innebærer et daglig kaloriinntak på 800-1200 kcal, mens VLED er mer restriktivt og tillater bare 400-800 kcal per dag. VLED er ofte i flytende form og kommersielt tilberedt, og er designet for å erstatte all vanlig matinntak. Selv om disse diettene kan før

Hva er mest gunstig om du ønsker å gå ned i vekt eller forhindre vektoppgang - innta mesteparten av maten tidlig eller seint på dagen? Ruddick-Collins et al. (2022) undersøkte om det var forskjell på å innta hovedmengden av energien for dagen tidlig eller seint for å gå ned i vekt. Skrevet av: Vegard Færås 24.04.24 Hovedfunn To grupper: Gruppe 1 inntok mesteparten av energien tidlig på dagen. Gruppe 2 inntok mesteparten av energien seint på dagen. De to gruppene hadde samme energiunderskudd - dette medførte tilnærmet lik vektreduksjon. Gruppen som inntok mest mat tidlig på dagen oppnådde betydelig lavere sultfølelse gjennom dagen. Å innta mesteparten av dagens energi tidlig på dagen kan gjøre en vektreduksjonsfase lettere for enkelte, og eventuelt forhindre uønsket vektoppgang. Populasjon og metode En populasjon på 30 deltakere var delt inn i to grupper med samme energiunderskudd. Kun fordelingen på tidspunktet var ulik over de tre måltidene, med 45:35:20 energiprosent fordelt for den

08.02.24 Skrevet av: Vegard Færås Er det ett fett hvilken type fett vi spiser? Er det lurt å blande smør i kaffen? Bør vi spise ubegrenset med bacon? Inntak av animalsk fett blir framstilt som uproblematisk i enkelte ernæringsmiljøer, men er det egentlig det? Viktige momenter i dette innlegget Det kan være store individuelle forskjeller på hvordan man tolererer et høyt inntak av mettet fett. På generell basis og befolkningsnivå, ser man at det er gunstig å ha et lavt inntak av mettet fett, og høyere inntak av flerumettet fett i kostholdet. ApoB er en viktig markør for kardiovaksulær helse. Ta blodprøve for å undersøke hvordan du ligger an med ditt kosthold. Visste du at i 2019 døde 17,9 millioner mennesker av hjerte- og karsykdommer? Mer enn fire av fem av disse dødsfallene skyldes hjerteinfarkt og hjerneslag, og en tredjedel av disse inntreffer prematurt, det vil si hos personer under 70 år. Hvilke risikofaktorer har vi for hjerte- og karsykdom? Risikofaktorene kan deles inn i to grup

Skrevet av: Vegard Færås 30.12.23 Kan ultraprosessert mat være en nøkkel til det stadig økende folkehelseproblemet med overvekt og fedme, med følger gjennom ikke-smittsomme sykdommer som diabetes type 2, kreft, lungesykdommer, og hjerte- og karsykdommer? For å argumentere rundt ultraprosessert mat, behøves gode studier. Helst studier gjennomført på mennesker. I 2019 ble en spennende studie publisert om nettopp dette. Før vi ser på hva som ble gjort, må vi definere hva ultraprosessert mat egentlig er. Ultraprosessert mat beskrives gjerne som billig, industriell mat som inneholder minimalt med hel mat. NOVA-klassifiseringen benyttes gjerne, som har fire grupper for å kategorisere mat: ubehandlet eller minimalt bearbeidet mat, som er for eksempel frukt, bær og grønnsaker, ferskt kjøtt, egg og melk bearbeidet ved fjerning av uspiselige deler, tørking, knusing, fraksjonering, filtrering, risting, koking, fermentering, pasteurisering, kjøling, frysing, emballering eller vakuumering bearbeide