.png?etag=%22df2f6-66f7e145%22&sourceContentType=image%2Fpng&quality=85 "Marius")
Nytt år - nye muligheter
Det nye året er i gang, og som kjent er dette den mest populære tiden for både trening og slanking. Her kommer 10 tips om kosthold og trening som kan være hjelpsomme på veien! 04.01.24 Skrevet av: Vegard Færås Kosthold For å redusere kroppsvekten behøves en negativ energibalanse, altså at man inntar mindre energi enn man forbruker. Uansett hvilken type diett man velger å følge, er det den negative energibalansen man skaper som fører til vektreduksjon. Om det passer godt for deg med periodisk faste, lavkarbo, lavfett, eller bare å redusere porsjonene dine, er opp til deg. Du må velge den metoden som du kan følge over lang nok tid til å oppnå resultatene du ønsker! Det betyr at metoden du velger ikke bør befinne seg langt fra der du er i dag. Det vil si, dersom du er vant med å spise frokost hver dag og frokosten er en del av det å fungere normalt i hverdagen, bør du ikke droppe denne for å oppnå en negativ energibalanse (det er ikke usannsynlig at du også da vil kompensere gjennom de re
21. mars 2025
Blir vi tjukkere av ultraprosessert mat?
Skrevet av: Vegard Færås 30.12.23 Kan ultraprosessert mat være en nøkkel til det stadig økende folkehelseproblemet med overvekt og fedme, med følger gjennom ikke-smittsomme sykdommer som diabetes type 2, kreft, lungesykdommer, og hjerte- og karsykdommer? For å argumentere rundt ultraprosessert mat, behøves gode studier. Helst studier gjennomført på mennesker. I 2019 ble en spennende studie publisert om nettopp dette. Før vi ser på hva som ble gjort, må vi definere hva ultraprosessert mat egentlig er. Ultraprosessert mat beskrives gjerne som billig, industriell mat som inneholder minimalt med hel mat. NOVA-klassifiseringen benyttes gjerne, som har fire grupper for å kategorisere mat: ubehandlet eller minimalt bearbeidet mat, som er for eksempel frukt, bær og grønnsaker, ferskt kjøtt, egg og melk bearbeidet ved fjerning av uspiselige deler, tørking, knusing, fraksjonering, filtrering, risting, koking, fermentering, pasteurisering, kjøling, frysing, emballering eller vakuumering bearbeide
21. mars 2025
Hvordan påvirker tv-titting barns kosthold?
Skrevet av: Vegard Færås 28.12.23 Kan TV-titting under måltidene påvirke kostholdet hos barn og unge? I så fall, med hvilke konsekvenser?En systematisk oversiktsartikkel av Avery et al. (2017) undersøkte assosiasjonen mellom TV-titting (inkluderer videoer, DVD og lignende) under spising med blant annet barnets kvalitet på kostholdet og forekomst av overvekt og fedme. 13 studier fra ulike land ble inkludert, med totalt over 60 000 barn i alderen 1-18 år. Studien konkluderte med at bespisning under TV-titting var assosiert med dårligere kvalitet i kostholdet hos barn, hvor det oftere drikkes sukkerholdige drikker og spises mat med høyt fettinnhold, mye sukker og det inntas mindre frukt og grønnsaker. Det ses også mer TV under måltidene hos familier med lavere utdanningsnivå. Assosiasjonen omfatter barn ned i toårsalderen. Det bemerkes at forskjellene i inntaket er relativt liten, men at den akkumulerte effekten av fenomenet kan bidra til overvekt og fedme hos barn. Oversiktsartikkelen vi
21. mars 2025
Slik er det norske kostholdet i dag
Hvert år rapporterer Helsedirektoratet om utviklingen i det norske kostholdet. Rapporten baseres på import, produksjon og omsetning av matvarer. Her er noen høydepunkter fra årets rapport, publisert 6. desember 2023. Skrevet av: Vegard Færås 08.12.23 Vi spiser for lite grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær, og fisk. Vi spiser for mye mettet fett og tilsatt sukker. Hvorfor bry oss om hvordan befolkningen spiser? Jo, kostholdet sett på befolkningsnivå påvirker nivået av ikke-smittsomme sykdommer i en befolkning i høy grad. Ikke-smittsomme sykdommer det fokuseres på i denne sammenheng er kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Høy forekomst av disse sykdommene i en befolkning koster samfunnet dyrt, i form av tapt arbeid og kostnader i helsevesenet. For individet kan det bety redusert livskvalitet og redusert antall leveår. Rapporten settes opp mot Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017 - 2023), utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet, hvor det er satt mål om å øke
21. mars 2025
