Skrevet av: Vegard Færås

30.12.23

Kan ultraprosessert mat være en nøkkel til det stadig økende folkehelseproblemet med overvekt og fedme, med følger gjennom ikke-smittsomme sykdommer som diabetes type 2, kreft, lungesykdommer, og hjerte- og karsykdommer? For å argumentere rundt ultraprosessert mat, behøves gode studier. Helst studier gjennomført på mennesker. I 2019 ble en spennende studie publisert om nettopp dette.

Før vi ser på hva som ble gjort, må vi definere hva ultraprosessert mat egentlig er. Ultraprosessert mat beskrives gjerne som billig, industriell mat som inneholder minimalt med hel mat. NOVA-klassifiseringen benyttes gjerne, som har fire grupper for å kategorisere mat:

• ubehandlet eller minimalt bearbeidet mat, som er
  • for eksempel frukt, bær og grønnsaker, ferskt kjøtt, egg og melk
  • bearbeidet ved fjerning av uspiselige deler, tørking, knusing, fraksjonering, filtrering, risting, koking, fermentering, pasteurisering, kjøling, frysing, emballering eller vakuumering
• bearbeidede kulinariske ingredienser, som er
  • ingredienser som er basert på varer i gruppe 1
  • ingredienser som er vanlige ved matlaging hjemme eller på restaurant
  • for eksempel salt, sukker, smør, matolje eller honning
• bearbeidet mat, som er
  • matvarer laget ved å blande fra gruppe 1 og 2
  • metoder for koking og bevaring av kvalitet for å bedre holdbarhet eller sensorisk kvalitet av gruppe 1-varer
  • tilsetningsstoffer som antioksidanter og konserveringsmidler kan inngå her
  • for eksempel saltede nøtter, hermetiserte bær, frukt og grønnsaker, fisk i olje, røkt/saltet kjøtt og fisk, hjemmebakt brød, øl og sider
• ultraprosessert mat, som er
  • industriprodukter med mange ingredienser, hvor flere er uvanlige i kjøkkenet, som fargestoffer, emulgatorer og fortykningsmidler
  • ofte laget ved å kombinere flere prosesstrinn eller omfattende bearbeiding
  • for eksempel margarin, industribakt brød, kjeks, kaker, brus, sjokolade, iskrem, ferdigmat og pølser

Hall et al. (2019) undersøkte om ultraprosessert mat påvirker energiinntaket, dersom man spiser uten restriksjoner. Man spiser til man er fornøyd, med andre ord. Forsøkspersonene bestod av 20 personer (10 av hvert kjønn) med gjennomsnittsalder på 31,2 år, som alle var vektstabile med BMI på gjennomsnittlig 27 før intervensjonen. Det spesielle med studien var at forsøkspersonene ble lagt inn på et senter, slik at man hadde full kontroll over kostholdet deres (oftest gjennomføres studier med selvrapportering eller levert mat, noe som gjør studien mer usikker). Studien varte i fire uker, hvorav forsøkspersonene ble tilfeldig tildelt enten et ultraprosessert kosthold eller et kosthold uten ultraprosessert mat. Kostholdet bestod av den ene kategorien i 14 dager, før de umiddelbart byttet over til alternativet. Måltidene som ble servert tilsvarte hverandre med hensyn til energi (kcal), energitetthet, makronæringsstoffer, sukker, natrium og fiber i begge kategorier. Forsøkspersonene kunne spise akkurat den mengden de ønsket i løpet av de 60 minuttene de hadde til rådighet for hvert av de tre daglige måltidene.

En liten “fun fact” i forsøket, var at den ukentlige kostnaden beregnet for mat på 2000 kcal per dag, var 106 amerikanske dollar (1078 norske kroner med dagens kurs) for ultraprosessert kosthold, mens det var på 151 dollar (1535 kroner) for alternativet… En forskjell på hele 1827 kroner i måneden.

Resultatet i studien var at da forsøkspersonene tilhørte det ultraprosesserte kostholdet, spiste de i gjennomsnitt hele 508 kcal mer per dag, enn mens kostholdet ikke bestod av ultraprosessert mat! Inntaket av karbohydrater økte med 280 kcal per dag, og fett med 230 kcal per dag. Inntaket av proteiner endret seg ikke. En økning av energiinntak med 500 kcal per dag er nok til å gå opp i vekt, og det gjorde deltakerne også, med 0,9 kg under ultraprosessert kosthold, mens de gikk ned 0,9 kg under kostholdet uten ultraprosessert mat.

Interessant nok viste det seg også at forsøkspersonene spiste 17 kcal mer per minutt med ultraprosessert mat, sett opp mot uprosessert mat, noe som kan være en faktor for overspising.

Forskerne kommenterte at dersom det ultraprosesserte kostholdet i forsøket deres hadde tillatt større forskjeller i sukker, fett og salt, nærmere det man ofte ser i den virkelige verden, kunne det blitt observert enda større forskjeller i energiinntak enn de allerede gjorde. De konkluderte imidlertid med at å begrense forbruket av ultraprosessert mat kan være effektivt for både forebygging og behandling av fedme.

Kilder:

Monteiro, C. A. (2009). Nutrition and health. The issue is not food, nor nutrients, so much as processing. Public Health Nutrition, 12(5), 729–731. doi:10.1017/S1368980009005291

Verdt å vite om ultraprosessert mat | Nofima

Hall, K. D., Ayuketah, A., Brychta, R., Cai, H., Cassimatis, T., Chen, K. Y., Chung, S. T., Costa, E., Courville, A., Darcey, V., Fletcher, L. A., Forde, C. G., Gharib, A. M., Guo, J., Howard, R., Joseph, P. V., McGehee, S., Ouwerkerk, R., Raisinger, K., Rozga, I., … Zhou, M. (2019). Ultra-Processed Diets Cause Excess Calorie Intake and Weight Gain: An Inpatient Randomized Controlled Trial of Ad Libitum Food Intake. Cell metabolism, 30(1), 67–77.e3. https://doi.org/10.1016/j.cmet.2019.05.008