08.02.24

Skrevet av: Vegard Færås

Viktige momenter i dette innlegget 

1. Det kan være store individuelle forskjeller på hvordan man tolererer et høyt inntak av mettet fett. 
2. På generell basis og befolkningsnivå, ser man at det er gunstig å ha et lavt inntak av mettet fett, og høyere inntak av flerumettet fett i kostholdet. 
3. ApoB er en viktig markør for kardiovaksulær helse. Ta blodprøve for å undersøke hvordan du ligger an med ditt kosthold. 

Visste du at i 2019 døde 17,9 millioner mennesker av hjerte- og karsykdommer? 

Mer enn fire av fem av disse dødsfallene skyldes hjerteinfarkt og hjerneslag, og en tredjedel av disse inntreffer prematurt, det vil si hos personer under 70 år. 

Hvilke risikofaktorer har vi for hjerte- og karsykdom?

Risikofaktorene kan deles inn i to grupper: en gruppe som ikke er modifiserbare (vi får ikke gjort noe med dem), og en gruppe som er modifiserbare (disse kan vi gjøre noe med). 

Risikofaktorer vi ikke får gjort noe med er: 

• Gener
• Alder
• Kjønn

Risikofaktorer vi kan gjøre noe med er: 

• Tobakksbruk
• Fysisk inaktivitet
• Overvekt og fedme
• Alkoholinntak
• Usunt kosthold (les: fettkvalitet)
  
• Høyt blodtrykk
• Høyt blodsukker
• Høyt kolesterol

Ta blodprøve for å finne ut av din tilstand

Det er store variasjoner i hvordan man tolererer høyt inntak av mettet fett, og det er derfor nødvendig med regelmessig blodprøver for å monitorere dette. Noen kan innta mye mettet fett, og har likevel et bra kolesterolnivå, mens andre tåler lite mettet fett før det slår negativt ut på blodprøven. På en blodprøve er apoB en god markør for risiko for hjerte- og karsykdom, da denne gjenspeiler antall LDL-partikler.

Hva er apoB?

ApoB er altså en markør for aterogene lipoproteiner, partiklene som samler seg i arterieveggen og forårsaker plakk, aterosklerose og hjertesykdom. Det er en nøkkelfaktor for plakk, mer enn kolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider. Forhøyet apoB fører altså til høyere risiko for koronar hjertesykdom, type 2-diabetes og forkortet levetid, slik at å holde apoB på et sunt nivå er avgjørende for kardiovaskulær helse. 

La oss se på fettinntak og kolesterol

Et kosthold bestående av mye mettet fett, og høyt kolesterolnivå i blodet (LDL, low density lipoprotein) bidrar til forhøyet risiko for aterosklerose og kardiovaskulær sykdom. Dette er en livslang prosess, og ikke noe vi kan kjenne at foregår, før skaden allerede er skjedd. 

Studier på populasjonsnivå viser at mennesker med et høyere inntak av mettet fett, gjennomsnittlig får høyere totalkolesterol og forhøyet LDL-kolesterol i blodet, sammenlignet med de som inntar mindre mettet fett. Det forekommer mindre hjerte- og karsykdom i grupper med lavere nivå av LDL-kolesterol, slik at et høyt nivå av LDL-kolesterol er sterkt assosiert med høyere insidens av hjerte- og karsykdom. I studier hvor mettet fett har blitt byttet ut med flerumettet fett, har man sett en reduksjon av hjerte- og karsykdom. I tillegg kan et lavt inntak av flerumettet fett, spesielt linolsyre, mer skadelig for kardiovaskulær helse, enn et høyt inntak av mettet fett, noe som illustrerer viktigheten av ratio mellom fettsyrene i et kosthold. 

• Ved å bytte ut 5% av mettet fett til flerumettede fettsyrer i kosten, forventes 10% reduksjon i total- og LDL-kolesterol på befolkningsnivå. 
• Ved 10% reduksjon i LDL-kolesterol, reduseres risikoen for kardiovaskulær sykdom med hele 54% for 40-åringer, 39% for 50-åringer, og 27% for 60-åringer. 
• Å bytte mettet fett til umettet fett har en apoB-senkende effekt, men for noen kan også å bytte noe karbohydrater med umettet fett ha en positiv effekt. 

Hva med overvekt og fedme, hvilken rolle spiller det her da?

Hold fast, det blir litt nerdete her nå. 

Dersom en person spiser i energioverskudd over tid, vil personen gå opp i vekt. Økt fettlager i kroppen kan finne sted både visceralt og subkutant (underhudsfett). Visceral lagring av fett er assosiert med sykdom, siden fettet lagres i og rundt organer, som leveren og hjertet. Dette fører til svekkelse av organet, noe som resulterer i insulinresistens (IR), visceral fedme, dyslipidemi, og dysfunksjonelt fettvev, som vil skille ut mer adipokiner, sammenlignet med subkutant fettvev, på grunn av høyere infiltrasjon av makrofager i vevet. 

Neste avsnitt er for de spesielt interesserte, for nå blir det enda mer nerdete! 

Adipokiner og cytokiner er en biologisk lenke mellom fedme og kroniske sykdommer. Fedme fører til følgende: 

• Adipokiner forhøyer leptin (hemmer sult) og resistin (øker produksjonen av LDL-kolesterol i leveren og bryter ned LDL-reseptorer i leveren, noe som gjør den mindre kapabel til å fjerne LDL-kolesterol fra kroppen). Det senker også adiponektin (et hormon som reduserer inflammasjon og aterogenese, og forbedrer cellenes respons på insulin).
  • Noe som senker IGFBP-1 og IGFBP-2. Disse spiller en rolle med halvering av insulin-like growth factors (IGF). Forsenket IGFBP-1 og -2 øker biotilgjengeligheten på IGF-1. 
• Dette fører til insulinresistens og hyperinsulinemi. 
• Cytokiner forhøyer TNF-ɑ (tumour necrosis factor alpha, som fremmer insulinresistens (som en adipokine) og brukes av immunsystemet for cellesignalering (som en cytokine)) og IL-6 (interleukin 6, som er et pro-inflammatorisk cytokine og anti-inflammatorisk myokine). 
• Dette leder til kronisk inflammasjon. 
• Til sammen vil disse faktorene føre til økt risiko for diabetes type 2, kardiovaskulær sykdom og kreft. 

Kort fortalt 

Fedme fører til insulinresistens og kronisk lavgradig inflammasjon. Dette øker risikoen for ikke-smittsomme sykdommer som blant annet hjerte- og karsykdom. Vektreduksjon gjør at man produserer mindre VLDL (very-low density lipoprotein), som er aterogene partikler og kan bli til LDL-kolesterol. Mindre aterogene partikler i systemet fører til lavere apoB. 

Okei… Men hvorfor er det slik? 

Flerumettet fett regulerer lipidmetabolismen. Det fungerer som signal for gener som oppregulerer LDL-reseptorer, som videre øker den omvendte kolesteroltransporten fra blodet tilbake til leveren. De oppregulerer også enzymet lipoproteinlipase (LPL), som transporterer triglyserider (TG) fra VLDL og IDL til fettceller, og betaoksidasjon i leveren, ved hjelp av fettsyrer som energi. 

En effekt er at lipolyse, nedbrytning av fett i fettceller, nedreguleres, samt en nedregulering av syntese av triglyserider i leveren. 

En følge er at også mindre VLDL sendes ut fra leveren for å transportere triglyserider rundt i blodstrømmen. Mindre VLDL i sirkulasjon betyr mindre LDL-kolesterol, siden VLDL blir til LDL -kolesterol når det har avgitt triglyserider rundt til vev i kroppen. 

Hva forteller kohortstudier oss om dette temaet? 

1. Nordiske land, spesielt Finland og Nord-Sverige, hadde på 1970-tallet den høyeste prevalensen av dødelighet av hjerte- og karsykdom i hele verden. De hadde også et høyt inntak av mettet fett. Med redusert inntak av mettet fett, ble kolesterolnivåene redusert, og det var en reduksjon i dødelighet av koronar hjertesykdom. 
2. I distriktene i Kina er kolesterolnivåene lave. I disse områdene har de også et lavt inntak av fett. Dette fører til nesten ingen koronar hjertesykdom. I Beijing har kolesterolnivåene økt siden 1984, mens innbyggerne gikk fra et tradisjonelt kosthold til et mer vestlig kosthold. Økningen var på hele 50% av koronar hjertesykdom hos menn i Beijing. 
3. The Uppsala Longitudinal Study of Adult Men fulgte en populasjon i nesten 34 år. De fant at et høyere nivå av linolsyre i blodet var assosiert med redusert risiko for dødelighet av hjerte- og karsykdom. 
4. En samlet analyse av 11 kohortstudier (med 4 til 40 års oppfølging) viste at et 5% lavere energiinntak av mettet fett, og like mye høyere inntak av flerumettet fett, førte til en signifikant omvendt assosiasjon mellom flerumettet fett og risiko for koronar sykdom. 
5. The Copenhagen General Population Study så på sesongavhengig variasjon i kolesterolnivå. Julehøytiden var umiddelbart fulgt av en periode med hyperkolesterolemi, altså forhøyet kolesterolnivå (totalkolesterol >5 mmol/l, LDL-kolesterol >3 mmol/l), med 15% økning i totalkolesterol og 20% økning i LDL-kolesterol, ved å sammenligne desember/januar med mai/juni. 
6. En meta-analyse av 13 kohortstudier (He K. et al., 2004) fant en omvendt korrelasjon mellom fiskeinntak og dødelighet av hjerte- og karsykdom. 
7. I et globalt perspektiv, fant Wand et al. (2016) at lavt inntak av flerumettet fett er mer skadelig enn høyt inntak av mettet fett. 

Hva med randomiserte, kontrollerte studier (RCT)? 

Randomiserte, kontrollerte studier viser at ved å bytte ut mettet fett med flerumettet fett, kan man redusere LDL-kolesterolet så raskt som på dager til uker. Imidlertid viser de også at det er store individuelle variasjoner på reaksjonene av et kosthold høyt på mettet fett. Noen individer får en massiv økning av LDL-kolesterol, mens andre kan ha tilnærmet ingen endring. 

RCTs viser også at for hver 5% bytte fra mettet fett til flerumettet fett, er det en 10% reduksjon i totalkolesterol og LDL-kolesterol, hvor kohortstudier har overført dette til omtrent 13% risikoreduksjon for dødelighet av koronar hjertesykdom, og 9% reduksjon i kardiovaskulære sykdommer. 

En 10% reduksjon av LDL-kolesterol korresponderer til omtrent 27% risikoreduksjon for kardiovaskulær sykdom, avhengig av alder. 

Konklusjon

Selv om det er store individuelle variasjoner på hvordan kroppen tar imot fett, vil det generelle rådet være å fokusere på et høyere inntak av flerumettet fett i kosten, samt å holde inntaket av mettet fett lavt. Smør i kaffen og et kosthold med store mengder bacon er dermed ikke å anbefale i et sunt og variert kosthold. For å vite hvordan du ligger an med ditt kosthold, må du ta en blodprøve, hvor apoB er en viktig markør å vurdere. 

Kilder

Bolli Thorsson, Laufey Steingrimsdottir, Sigrun Halldorsdottir, Karl Andersen, Gunnar Sigurdsson, Thor Aspelund, Vilmundur Gudnason, Changes in total cholesterol levels in Western societies are not related to statin, but rather dietary factors: the example of the Icelandic population, European Heart Journal, Volume 34, Issue 24, 21 June 2013, Pages 1778–1782, https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehs395

Campbell, T. C., & Chen, J. (1999). Energy balance: interpretation of data from rural China. Toxicological sciences : an official journal of the Society of Toxicology, 52(2 Suppl), 87–94. https://doi.org/10.1093/toxsci/52.2.87

Campbell, T. C., Parpia, B., & Chen, J. (1998). Diet, lifestyle, and the etiology of coronary artery disease: the Cornell China study. The American journal of cardiology, 82(10B), 18T–21T. https://doi.org/10.1016/s0002-9149(98)00718-8

Holme, I., Retterstøl, K., Norum, K. R., & Hjermann, I.. (2016). Lifelong benefits on myocardial infarction mortality: 40‐year follow‐up of the randomized Oslo diet and antismoking study. Journal of Internal Medicine, 280(2), 221–227. https://doi.org/10.1111/joim.12485

He, K., Song, Y., Daviglus, M. L., Liu, K., Van Horn, L., Dyer, A. R., & Greenland, P. (2004). Accumulated evidence on fish consumption and coronary heart disease mortality: a meta-analysis of cohort studies. Circulation, 109(22), 2705–2711. https://doi.org/10.1161/01.CIR.0000132503.19410.6B

Hu, F. B., & Willett, W. C. (2002). Optimal diets for prevention of coronary heart disease. JAMA, 288(20), 2569–2578. https://doi.org/10.1001/jama.288.20.2569

Johansson, I., Nilsson, L.M., Stegmayr, B. et al. Associations among 25-year trends in diet, cholesterol and BMI from 140,000 observations in men and women in Northern Sweden. Nutr J 11, 40 (2012). https://doi.org/10.1186/1475-2891-11-40

Männistö, S., Laatikainen, T., Helakorpi, S., & Valsta, L. M. (2010). Monitoring diet and diet-related chronic disease risk factors in Finland. Public health nutrition, 13(6A), 907–914. https://doi.org/10.1017/S1368980010001084

Lamantia, V., Sniderman, A., & Faraj, M. (2016). Nutritional management of hyperapoB.Nutrition research reviews,29(2), 202–233. https://doi.org/10.1017/S0954422416000147

Law M R, Wald N J, Wu T, Hackshaw A, Bailey A. Systematic underestimation of association between serum cholesterol concentration and ischaemic heart disease in observational studies: data from the BUPA study BMJ 1994; 308 :363 doi:10.1136/bmj.308.6925.363

Li, M. Y., Chen, J. H., Chen, C., & Kang, Y. N. (2020). Association between Egg Consumption and Cholesterol Concentration: A Systematic Review and Meta-analysis of Randomized Controlled Trials.Nutrients,12(7), 1995. https://doi.org/10.3390/nu12071995

Li, Y., Hruby, A., Bernstein, A. M., Ley, S. H., Wang, D. D., Chiuve, S. E., Sampson, L., Rexrode, K. M., Rimm, E. B., Willett, W. C., & Hu, F. B. (2015). Saturated Fats Compared With Unsaturated Fats and Sources of Carbohydrates in Relation to Risk of Coronary Heart Disease: A Prospective Cohort Study. Journal of the American College of Cardiology, 66(14), 1538–1548. https://doi.org/10.1016/j.jacc.2015.07.055

Mozaffarian, D., Micha, R., & Wallace, S. (2010). Effects on coronary heart disease of increasing polyunsaturated fat in place of saturated fat: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. PLoS medicine, 7(3), e1000252. https://doi.org/10.1371/journal.pmed.1000252

Pedersen J. I., Tverdal A., Kirkhus B. (2004). Kostendringer og dødelighetsutvikling av hjerte- og karsykdommer i Norge Tidsskr Nor Lægeforen. 

David P. Phillips, Jason R. Jarvinen, Ian S. Abramson and Rosalie R. Phillips. (2004). Cardiac Mortality Is Higher Around Christmas and New Year’s Than at Any Other Time. The Holidays as a Risk Factor for Death. Circulation. https://doi.org/10.1161/01.CIR.0000151424.02045.F7

Richardson, T. G., Wang, Q., Sanderson, E., Mahajan, A., Mccarthy, M. I., Frayling, T. M., Ala-Korpela, M., Sniderman, A., Davey Smith, G., & Holmes, M. V.. (2021). Effects of apolipoprotein B on lifespan and risks of major diseases including type 2 diabetes: a mendelian randomisation analysis using outcomes in first-degree relatives.The Lancet Healthy Longevity,2(6), e317–e326. https://doi.org/10.1016/s2666-7568(21)00086-6

Retterstøl, K., Svendsen, M., Narverud, I., & Holven, K. B. (2018). Effect of low carbohydrate high fat diet on LDL cholesterol and gene expression in normal-weight, young adults: A randomized controlled study. Atherosclerosis, 279, 52–61. https://doi.org/10.1016/j.atherosclerosis.2018.10.013

Sikaroudi MK et al., (2020). The responses of different dosages of egg consumption on blood lipid profile: An updated systematic review and meta-analysis of randomized clinical trials. Journal of Food Biochemistry. https://doi.org/10.1111/jfbc.13263

Virtanen, M., Ferrie, J. E., Singh-Manoux, A., Shipley, M. J., Vahtera, J., Marmot, M. G., & Kivimäki, M. (2010). Overtime work and incident coronary heart disease: the Whitehall II prospective cohort study. European heart journal, 31(14), 1737–1744. https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehq124

Warensjö, E., Sundström, J., Vessby, B., Cederholm, T., & Risérus, U. (2008). Markers of dietary fat quality and fatty acid desaturation as predictors of total and cardiovascular mortality: a population-based prospective study. The American journal of clinical nutrition, 88(1), 203–209. https://doi.org/10.1093/ajcn/88.1.203

Wang, Q., Afshin, A., Yakoob, M. Y., Singh, G. M., Rehm, C. D., Khatibzadeh, S., Micha, R., Shi, P., Mozaffarian, D., & Global Burden of Diseases Nutrition and Chronic Diseases Expert Group (NutriCoDE) (2016). Impact of Nonoptimal Intakes of Saturated, Polyunsaturated, and Trans Fat on Global Burdens of Coronary Heart Disease. Journal of the American Heart Association, 5(1), e002891. https://doi.org/10.1161/JAHA.115.002891