Studien konkluderte med at bespisning under TV-titting var assosiert med dårligere kvalitet i kostholdet hos barn, hvor det oftere drikkes sukkerholdige drikker og spises mat med høyt fettinnhold, mye sukker og det inntas mindre frukt og grønnsaker. Det ses også mer TV under måltidene hos familier med lavere utdanningsnivå. Assosiasjonen omfatter barn ned i toårsalderen. Det bemerkes at forskjellene i inntaket er relativt liten, men at den akkumulerte effekten av fenomenet kan bidra til overvekt og fedme hos barn.

Oversiktsartikkelen viser at vanen med skjermtitting under bespisning er assosiert med lavere kvalitet på kostholdet hos barn og unge. Konklusjonen er ikke nødvendigvis at denne ene faktoren er nøkkelen til å løse overvektsproblematikk, men det kan være én faktor - én bit i puslespillet som bidrar til epidemien med overvekt og fedme. Problematikken er kompleks, men klarer vi å sette sammen flere av bitene og danne oss et godt bilde, er det mulig å gjennomføre flere tiltak som sammen bidrar til bedre helse. Å ta måltidene tilbake til spisebordet, uten skjerm, kan altså bidra til bedre folkehelse i følge denne studien. Sett i et større perspektiv, vil man kunne forme vanene til barn og unge i en positiv retning, da man vet at vanene man tillegger seg tidlig i livet, ofte bæres med videre i livsløpet. I tillegg kan det tenkes at ved å bringe måltidene tilbake til spisebordet (uten skjerm), kan både trivsel rundt spisebordet økes gjennom samhandling og større fokus på selve maten, samt bidra til større motivasjon for å lage sunn og god mat til familien, når maten ikke bare er “vomfyll” - noe man kaster i seg mens man holder på med noe annet.

Her er noen av funnene i studiene som var inkludert

• Carson & Janssen (2012) fant at inntak av snacks og junk food økte med økt tid av TV-titting. BMI hos barna økte også med økt tid foran TV-en.
• Coon et al. (2001) fant at det er høyere sannsynlighet for at TV-en står på under måltidene hos familier med lavere inntekt og mødre med lavere utdannelse. Jo oftere TV-en stod på under måltidene, jo mindre grønnsaker ble spist, mer brus ble drukket, mer rødt kjøtt ble spist, større deler av kostholdet bestod av pizza, salt snacks og brus, mindre deler av kostholdet bestod av frukt, grønt og jus, og det ble inntatt betydelig mer koffein.
• Cox et al. (2012) fant blant annet at det inntas flere kcal hos barn som ser TV mens de spiser, og inntaket av grønnsaker var negativt påvirket.
• Del Mar Bibiloni et al. (2009) fant at inntak av sukkerholdige drikker var høyere med mer TV-titting, og BMI var høyere.
• Dubios et al. (2008) fant at barn som spiste snacks daglig mens de så på TV, inntok mer karbohydrater og mindre proteiner, å spise middag foran TV-en var forbundet med lavere inntak av frukt og grønnsaker, det ble drukket mer brus, og de hadde høyere BMI. Det forekom også mer snacks og måltider foran TV-en hos barn med unge mødre, immigranter, røykende foreldre, og foreldre med dårligere helse, i tillegg til familier med lavere sosioøkonomisk status og lavere utdannelse.
• Feldman et al. (2007) fant at barn hos familier som inntok familiemåltider foran TV-en spiste mindre grønnsaker og drakk mer brus, enn familier uten TV-en på. Det ble også spist mindre kornvarer hos familier med TV-en på.
• Fitzpatrick et al. (2007) fant at flere antall dager med TV-en på under middagsmåltidet var forbundet med lavere inntak av frukt og grønnsaker.
• Hare-Bruun et al. (2011) fant at mer TV-titting var forbundet med usunne matpreferanser hos barn.
• Liang et al. (2009) fant at å spise kveldsmat med TV-en på var forbundet med dårligere kvalitet på kostholdet hos barn, som for eksempel mindre inntak av frukt og grønnsaker.
• Lissner et al. (2012) fant at bespisning med TV-en på var forbundet med høyere inntak av fett og sukker, og det var høyere forekomst av overvekt hos barna.
• Matheson et al. (2004) fant at TV-titting bidro til høyere inntak av brus og fett, og lavere inntak av grønnsaker.
• Rey-López et al. (2011) fant at ved lengre tids daglig TV-titting ble det inntatt mer energirik mat i form av blant annet bakverk, brus, sandwicher og søtsaker. Barn av foreldre med lavere utdanningsnivå hadde høyere forekomst av usunn mat foran TV-en.
• Verzeletti et al. (2009) fant at antall timer foran TV-en i det hele tatt kan være viktigere enn vanen med å se TV mens man spiser, i forhold til inntak av frukt og grønnsaker.

Kilder:

Avery, A., Anderson, C., & McCullough, F. (2017). Associations between children's diet quality and watching television during meal or snack consumption: A systematic review.Maternal & child nutrition,13(4), e12428. https://doi.org/10.1111/mcn.12428