kostholdsveiledning.no
kosthold

Slik er det norske kostholdet i dag


Skrevet av: Vegard Færås

08.12.23


Hvert år rapporterer Helsedirektoratet om utviklingen i det norske kostholdet. Rapporten baseres på import, produksjon og omsetning av matvarer. Her er noen høydepunkter fra årets rapport, publisert 6. desember 2023.

  • Vi spiser for lite grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær, og fisk.
  • Vi spiser for mye mettet fett og tilsatt sukker.


Hvorfor bry oss om hvordan befolkningen spiser? Jo, kostholdet sett på befolkningsnivå påvirker nivået av ikke-smittsomme sykdommer i en befolkning i høy grad. Ikke-smittsomme sykdommer det fokuseres på i denne sammenheng er kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Høy forekomst av disse sykdommene i en befolkning koster samfunnet dyrt, i form av tapt arbeid og kostnader i helsevesenet. For individet kan det bety redusert livskvalitet og redusert antall leveår.


Rapporten settes opp mot Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017 - 2023), utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet, hvor det er satt mål om å øke forbruket av grønnsaker, frukt, bær, grove kornvarer og fisk med 20% innen 2023. Samtidig er målsettingen å redusere mettet fett, tilsatt sukker og salt, med baseline i tall fra 2015. Andre viktige målsettinger i handlingsplanen er å blant annet forbedre kostholdet blant barn og unge, øke kjennskap til og etterlevelse av Helsedirektoratets kostråd, samt redusere ulikheter i kostholdet mellom sosioøkonomiske grupper.


Så da er spørsmålet, klarer vi nordmenn å komme i havn med myndighetenes mål? Nei, ikke akkurat.


Kostrådene

72% av befolkningen har ganske/svært stor tillit til kostrådene fra Helsedirektoratet (og tilliten øker med utdanningsnivå), og tre av fire kjenner til rådene om frukt og grønt, fisk, og grove kornprodukter. Andelen som kjenner til rådene har økt, fra 41% i 2013 tl 57% i 2023, og kjennskapen er høyest blant de med lengre utdannelse. Nøkkelhullet er svært godt kjent, med hele 95% av befolkningen, og tilliten til merkingen er god.


Kornvarer

Målet er å øke forbruket av grove kornvarer med 20% innen 2023, men andelen er lite endret siden 2015. Det anbefales et inntak på 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn per dag, noe bare voksne menn såvidt er innafor (med 70 gram per dag). Både barn og unge og kvinner ligger på 45-50 gram per dag.


Frukt, grønt og bær

Det er satt mål om å øke forbruket av både grønnsaker, frukt og bær med 20% innen 2023. Forbruket av grønnsaker er lite endret siden 2015, men for frukt og bær har det gått ned med hele 10%. Det er ønskelig at vi spiser omtrent 500 gram frukt, grønnsaker og bær hver dag, hvorav halvparten er grønnsaker (5 om dagen). Blant elever på ungdomsskole og videregående skole er det bare 23% som spiser frukt og bær daglig, og 25% som spiser grønnsaker daglig.


Fisk og sjømat

Også her finner vi tallet 20. Det er mål om å øke forbruket av fisk med 20% innen 2023. Her går det også feil vei, med et forbruk av fisk og sjømat som var 13% lavere i 2022 enn det var i 2015. Rådet er å spise fisk til middag to-tre ganger i uka, og å bruke fisk som pålegg. Dette bør tilsvare totalt 300-450 ren fisk, hvorav minst 200 gram bør være fet fisk. Også her er ungdommers inntak lavt, med bare 57% som spiser fisk til middag 1-2 ganger per uke, og 28% spiser det aldri/sjeldnere enn én gang i uka. Enda færre oppgir å spise fisk som pålegg, med 55% som aldri, og 25% som sjeldnere enn én gang i uka.


Mettet fett

Her er målet å redusere til 12 E% (energiprosent) innen 2023, men det lå på 14 E% i 2022 (mot 14-15 E% i 2015). De største kildene våre til mettet fett fra 2015 til 2022 var melk, meieriprodukter og kjøtt, hvor ost bidro med mest mettet fett blant meieriproduktene.


Tilsatt sukker

Målet er å redusere til 11 E% innen 2023, og det lå på ca 12 E% i 2022 (mot 11-12 E% i 2015). I år 2000 ble det registrert at tilsatt sukker bidro med 16-19 E% blant 4-, 9- og 13-åringer. I 2015 bidro det med 9 E% blant 4-åringer og 12 E% blant 9- og 13-åringer. Man ser forbedringer, men likevel hadde 55 % av 9- og 13-åringer for høyt inntak av tilsatt sukker. De største kildene til tilsatt sukker blant både barn, unge og voksne, er sukker, søtsaker, sukkerholdige drikker og kaker.


Vil du lese mer om status på kostholdet vårt? Trykk her for å gå til Helsedirektoratets nettsider med rapporten.


Kilder:

Helsedirektoratet (2023). Utviklinga i norsk kosthald: Lite går rett veg [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 06. desember 2023, lest 07. desember 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/utviklingen-i-norsk-kosthold-lite-gar-riktig-vei